Vegard Breens sykkelblogg

BIRKEN 2010 – som en tur til Nordpolen for en del, men også en seier for de fleste

2010-08-30T07:48:00.000-07:00

Tror ikke det er noen overdrivelse og si at årets Birkebeiner var den hardeset og ikke minst kaldeste gjennom tidene. Eliten var ikke så heldige i år. I fjor husker jeg vi hadde oppholdsvær, det var det ikke i år. Her er min opplevelse fra i år:

Klokken var snart 15:00 og jeg sto på starten med ca 100 andre med min DBS Intruder. Hadde bestemt meg for å kjøre stiv gaffel foran for første gang. Hadde istenden et noe bredere dekk foran, Continental RaceKing 2.2, for å ta unna de verste støtene. Bak hadde jeg 2.0. Sykkelen hadde jeg veid til 8,8 kg på den digitale fiskevekten min før jeg dro hjemmefra. Jeg visste at utstyret var i topp stand, formen trodde jeg var bra. Men dette er et nervepinende ritt der første timen er kritisk.

”Pang!” Starten gikk. Nå er det bare å komme seg fram og kjøre økonomisk opp til Skramstadsætra. Skjer skuffende lite første strekke på asfalten. Sitter og tenker at disse terrengproffene kommer til å få det varmt med regnjakken. Jeg håper på stor fart og liten gruppe på toppen, da blir det hektiske og tenkniske partiet noe lettere for en landeveissyklist. En mann får gå ca 2km før spurten, jeg plasserer meg topp 5 over ”matta” for jeg vet at de neste kilometerne før utforkjøringen til Djuposet kommer til å bli en posisjonskamp. Det blir det også! Lav fart og man kan kjenne spenningen før vi stuper nedover.

Kommer meg helskinnet til bånn og er ca nr 10 inn i terrenget. Plutselig er det bare en foran meg. Hvor ble det av de andre?, tenker jeg, mens jeg løper med gjørme til knærne. Så skjønner jeg det, de har tatt høyre. Når de to veiene møtes ser jeg ca 10 mann foran meg med en liten luke. ”20 sekunder”, roper en mann ved utgangen, mens pulsen min er ti ganger så høy. Kommer jeg ikke opp før Bringbu er løpet over, det vet jeg. Vi er fem mann bak og jobber greit sammen, men plutselig har jeg luke. Bestemmer meg for å kjøre meg opp og kommer akkurat opp når Manengen starter spurten på Brinbu. De fire andre kommer også opp og vi er ca 15 mann i front.

Fra Brinbu til Kvarstad gjelder det å spare krefter, spise, drikke (kun XL1 og ikke sauemøkk) og se hvem av de andre i gruppen som kan bli sterke i dag. Er i grunn lite som skjer også: Saw støter en del ganger. Han er smart, tenker jeg, og tipper han vil komme av gårde før kjøre starter i denne gruppen. Manengen bruker en del unødvendig krefter. Verdensmesteren (Lakata) viser at han er seig og sterk, men ikke særlig rask. Tyskeren (Genze) ser rask ut, men ikke like sterk… Altså; de antatt sterkeste er ikke uslåelige.

Opp fra Kvarstad begynner Lakata kjøre for å hente inn Saw som har fått 1 minutt. Snur meg på toppen og ser at gruppen er mer enn halvvert. Jeg får mitt første tegn på at jeg har en bra dag. Lakata kjører på opp Rosinbakken også. Vi er fire mann mot toppen og jeg ser at Genze sliter, men han kommer seg over. Repsus kommer seg opp igjen på sin 29”. 29” er ikke noe dumt valg, tenker jeg. Samtidig som vinden møter oss, ser vi Greg og jeg begynner å missunne Lakata og Genze deres regnjakker…

Skjønner at vinden er for sterk (eller jeg for svak) til å prøve meg enda. Vet jeg må gjøre noe før Ballettbakken, for jeg har ikke sjans på slutten i det tekniske mot terreng spesialister. Kjenner meg sterk og bestemmer meg for å prøve på Sjøseterveien. Ned fra Storåsen begynner jeg å hakke tenner av kulda, men tenker på alle de gangene jeg sagt til andre: ”I konkurranse klarer man alltid å bite sånt i seg!”

Vi svinger av asfalten etter Sjusjøen og begynner for alvor å ta igjen de som startet før oss. Legger meg som nummer 5 av oss 6. Mye skriking og humping. Utrolig at jeg ikke har punktert enda, tenker jeg. Men jeg kjenner at bremsene begynner å bli dårlig og når vi skal høyre ut på Sjøseterveien, blir jeg nøtt til å svinge venstre. De fem andre får et par hundre meter, men jeg stresser ikke. Har uansett planlagt å støte i den neste ”kneika”. Henter de i bånn å går forbi på direkten. Ingen av de fem andre løfter på rompa. F***, tenker jeg, hadde vært best om jeg fikk med meg en eller to. Jeg passerer 10 km igjen til mål og tenker at det trenger jeg også, skal jeg klare å opparbeide meg det forspange jeg trenger før Ballettbakken. Får max 20 sekunder på det meste, men inn på Birkebeiner stadion er det mindre. Fire mann passerer i første venstre sving på asfalten ned mot ballett bakken, mens jeg leker speedway med et bein hardt i bakken for å hjelpe til med bremsinga. Jaja, nå er det bare å komme seg i dusjen, tenker jeg.

Neste timen var preget av mye selving, pluss at jeg var blå som en smurf. Men det var det verdt…!

Høydesamlingen i gang for fullt!

2009-07-15T06:51:00.000-07:00

Her kommer en hilsen fra Italia!

I dag har jeg hatt 6 dager med trening her nede, eller skal jeg si her oppe... Tror jeg glemte og si at jeg ikke er alene her nede. Wormsen er med, lett som en fjær og er "hentet inn" for å holde farten i oppover bakkene, hehe. Det vil si; det var i alle fall meningen, men det har blitt til at det er jeg som holder farten nede i bakkene i steden...

I dag hadde vi vår andre tur på terreng sykkelen (variasjon er bra). Som før sist tur hadde vi lagt ruta før vi dro ut og ingen av oss hadde tro på regn som værmeldingen sa, det var nemlig skyfritt da vi dro ut. Vi syklet ca 45min før vi skulle ta fatt på den første av to bakker på dagens tur. Det var en stigning som startet på ca 1300 m.o.h og sluttet litt over 2300 m.o.h. Vi gikk som vanlig på med godt mot og brattere ble det. Bare for å gjøre det litt vanskeliger å sykle opp begynte det å regne (akkurat som spådd). Vi hadde nok problemer med å komme oss opp på det hardpakkede leira som var underlaget og nå ble det såpeglatt... De fleste rundt oss løp under tak og noen snudde fordi det begynte å tordne, men ikke vi, nei... Hadde vi bestemt ruta så hadde vi det! I følge pulsklokka var det de siste 300 høydemeterne vi måtte delvis trille og delvis bære sykkelen opp. Når vi sakte nærmet oss toppen begynte vi å tenke på om det var like ille på andre siden, for da ville vi få en lang tur hjem. Da vi nærmet oss toppen sluttet det å regne og himmelen ble skyfri igjen. På andre siden var det slett ikke like ille som vi hadde fryktet og det var ikke mange gangene vi måtte av sykkelen. Wormsen måtte løpe en del faktisk for han hadde klart å miste bremseklossene foran (ikke spør meg hvordan:p). Dagen motto må bli noe sånt som: Det er en skam og snu, for det går stort sett bra :=)

Vi kom oss trygt ned ca 1000 meter igjen, med en liten is-stopp midt i bakken. (Italienerne er flinke til å legge sånne "cafeer" også i skogen). Vel nede var det bare siste bakken opp til hotellet. Når vi bor oppe på 2239m.o.h kan vi velge mellom to bakker opp; en bakke med 33 serpentinsvinger på ca 10km eller som den vi tok i dag en bakke med 27 serpentinsvinger på ca 12km.
I morgen skal vi ut på den ene kongeturen. Da har vi tenkt oss en tur oppom Toblach som er der Ole Einar Bjørndalen bor.

Hilsen to O2 snappere!

P.S Beklager at jeg ikke legger ut bilder, for de er bra. Men det har seg sånn at fotografen har lagt igjen en kabel hjemme. Jeg vet ikke hva det betyr for jeg har ikke greie på sånt.

Starten på noe nytt!

2009-07-08T12:34:00.000-07:00

Nok en gang var det lang tid mellom innleggene mine... Kan legge noe av skylden over på en hektisk periode med eksamen også Ringerike GP for så å ha litt mer eksamen, deretter NM uka. Fra Stavanger dro jeg direkte til Belgia og EM. På mandag dro jeg direkte fra Belgia til Dolomittene.

Vet ikke hvor mye jeg skal si om denne perioden, men kan oppsumere litt... Ringerike GP gikk bra med fjerde og femte etappe uten at resultatet ble all verden. I NM gikk fellesstartene bra, det vil si; jeg kjørte sterkt underveis, men også her uteble resultatet. NM tempoen gikk rett og slett i dass. I EM var det nok mange som trodde jeg skulle gjøre et bra løp og det hadde jeg også tro på selv. Løypa passet bra og jeg hadde fått bekreftet formen i NM fellesstarten etter en dårlig tempo der. Men ei, livet går ikke alltid på skinner. Sånn er det bare, det er bare å ta lærdom av disse situasjonene og dra hjem og trene bedre til neste år ;) EM fellesstarten hadde vi store planer, i følge Steffen Kjærgård var Norge på plass med tidenes sterkeste U23 lag. I kjørte bra i starten og fikk med en i startbruddet (det ble meg). Etter ca 10mil i brudd, over 45 km/t og over Kemelberg (brosteinsbakken der Edvald støtet og la grunnlaget for sin første klassiker-seier i våres) begynte jeg å merke kjøre. Jeg datt tilbake til feltet og spurte the captain (Kristoff) om han hadde det han trengte for så å takke for meg. Alex ble nr 7, han ble litt alene på slutten og var sliten da spurten kom...

Nå ligger jeg i senga på rom 103 på Hotel Savoia på toppen av Passo Pordoi (2239 m.oh). Har planer om å teste ut høydetrening og det finnes ikke et finere sted i verden for det. I dag har det vært knall blå himmel og syklister overalt. Når jeg ser på landskapet som er her, så skjønner jeg ikke hvorfor vi har så mange turister i Norge (så fint er det her). Har enda ikke prøvd sykkelen, for etter denne hektiske perioden er det viktig med litt fri sånn at batteriet lades og at hodet får hvile. Skal se om jeg får skrevet noe mer herfra, med referat fra en sykkeltur eller to :=)

P.S Tror eksamene som jeg nevte i starten er bestått, men jeg har ikke vært hjemme på noen uker og har ikke fått sett vitnemålet mitt enda. Men satser på at det gikk bra ;)

Full klaff :=)

2009-05-05T10:10:00.000-07:00

Det var en kjempe helg! Lørdag var vi lagmessig litt på etterskudd, men på søndag var vi med på det meste. Da Wilmann bestemte seg ut på smårundene satt vi klare, spesielt etter makt demonstrasjonen hans på lørdag. Vi var sju mann som tok opp jakten (med tre fra laget vårt, Espen, Rune og meg) på de 11 i front, det var Wilmann som sto for den jobben å kjøre de inn. Ut på siste runden var de 11 i front kjørt inn, da støtet Vegard Bugge og jeg. For min del var det litt overraskende at vi kom avgårde, men vi nølte ikke og fikk raskt en fin luke. I bånn av bakken opp til mål sto beina mine rett ut og jeg hadde ingen sjans mot Bugge i spurten. Dermed fikk vi andre plass på etappen og sammenlagt.

Ellers må jeg skryte av arrangementet og alle de frivillige. Det gikk bra for seg og jeg syntes det var spesielt morsomt med så mange kjent folk rundt løypa. Takker for alle heiarop i løpet av helga og kan trygt si at de var inspirerende!

Full fart!

2009-05-01T09:14:00.000-07:00

Nå ruller hjulene for fullt og det går fort mellom hver helg...

Sist jeg skrev var jeg i Nederland for å kjøre ZLM Tour med U23 landslaget, noe som gikk litt bedre for min del, men dessverre hadde vi ikke noe med på slutten for å hjelpe A. Kristoff som ble nr 11.

Deretter ventet Norgescup-åpningen i Grenland. Nå er det Team Glåmdal som gjelder... Rune og Espen ble 1 og 2 i gaterittet akkurat som i fjor, jeg hadde skaffet meg bonussekunder så det gjorde at vi hadde 3 blant topp 10 sammenlagt. Lørdag var en tung dag for alle sammen og vi var ikke helt med på notene underveis og kom inn med hovedfeltet. På søndag kom jeg med i startbruddet som holdt til det var igjen 3 av ti runder. Da var hovedfeltet tynnet ut og vi satt der med to mann, Espen og meg, av 22. Hver runde inneholdt en virkelig bra bakke som gjorde at folk datt av en etter en. Opp siste gangen kom fire mann seg avgårde og de holdt inn med ca 20sek. Bak var det bare 10 mann igjen, der jeg tok spurten. Espen kom inn rett etter feltet. Vi siktet på sammenlagtseieren, men bommet litt.

I dag har tempoen gått på Eidsvollrittet. Vi stilte med kun tre mann, noen var syke og noen manglet tempo sykkel. Geir Lien vant nok en gang, akkurat som i fjor. Jeg ble beste mann som nr 4, seks sek bak. Personlig er jeg godt fornøyd med dagens innsats, formen var bedre enn hva jeg hadde drømt om og spesielt etter forrige helg som kostet mye for min del. Kjørte med junior utveklsing i dag, kanskje det er det som er oppskriften.

I morgen håper vi på samlet spurt og da skal vi sørge for nok en dobbel seier for Team Glåmdal!

En brå vårsesong...

2009-04-16T08:53:00.000-07:00

Det ble litt tid imellom disse bloggene alikevel, hehe...

Kom så vidt hjem fra Italia før jeg sto på startstreken i Birken! Noe som utviklet seg til å bli en meget bra "tur". Kroppen svarte bra, selv om spagetti arma sleit i deler av løypa. Kom inn på 3.13, selv om jeg står registrert på 5 timer (tror det dere vil, sant er det i alle fall). Tiden var omtrent 20 min bedre enn hva jeg håpet på, så da må jeg si meg fornøyd.

Så skulle jeg ha en uke trening på Mallorca igjen. Andre dagen der nede var jeg ute og syklet med Ole Martin Almeli & co. Litt før jeg møtte dem fikk jeg en telefon og beskjed om at jeg skulle sykle Tour of Mallorca dagen etter. Selv om fem timer dagen før ikke er noen optimal oppladning, så var jeg gad for at sesongen endelig kunne begynne. Resultatmessig gikk det ikke så veldig bra, men jeg rakk å kjenne på farten og er i gang.

Da jeg kom hjem var det påske og bare veier hjemme! Fikk en pace økt og en langtur med Stian Slemdal og Ingar Stokstad (kan melde at Ingar blir sterkere i år!). Den søndagskvelden var jeg sulten og sliten da Steffen Kjærgaard ringer og spør om jeg kan bestille en flybillett til meg selv til Brussel mandag morgen... En hektisk kveld med pakking og en tidlig morgen etter hadde jeg såvidt våknet før jeg sto i Brussel og skjønte at nå ble det enda flere ritt på meg før norgescup åpningen.

I går (onsdag 15/4) kjørte jeg altså Nation Cup for U23 i Frankrike og masse sideving. Målet var å hjelpe Alexander Kristoff til seier. Det endte med at Alex selv var den som endte i startbruddet og sørget for å bli "King of the Mountain" for dagen og 5 totalt på løpet (sterkt). For min egen del var det et hardt førstemøte med sidevind og holdt så vidt en junior distanse før jeg var blåst av.

Nå sitter jeg i Nederland der vi skal kjøre nytt sidevindsløp til lørdag.

Kommer mer...

En altfor sen oppdatering!

2009-03-13T09:18:00.000-07:00

Hellois!

Nå skal jeg skjerpe meg!!! Har ikke skrevet her på et halvt år eller noe sånt og det skal ikke gjenta seg! Blir mye å skrive for hver gang, hehe:p Da jeg skrev den første bloggen var jeg i Italia, det er jeg også nå. Jeg er på samme sted med NTG og alle ”juniorgutta” til Eidsvoll.

Været her nede har vært strålende og vi har fått mange fine turer. Selv om en del av gutta her nede er syke nå og Alex (Randin) sliter med et kne er moralen upåklagelig og de er klare for en sesong med enda bedre resultater, virker det som. Jeg må innrømme at jeg skulle likt og vært junior et år til med den gjengen der! Men det er jeg altså ikke…

Siden jeg skrev sist har det skjedd en del ting: Var med i junior VM som endte med en niende plass på tempoen og en grei plassering i hovedfeltet på fellesstarten. Når jeg kom hjem var det første rittet jeg kjørte Mistberget Maraton som endte med seier i junior klassen (dette er uten tvil det råeste maraton rittet og anbefales på det sterkeste!). Deretter hadde jeg en god treningsperiode for å lade batterier og hue. Høstsesongen gikk vel ikke akkurat slik jeg hadde håpet, men det får jeg heller prøve å ta igjen neste år.

Som sikkert en del har fått med seg så skal jeg kjøre for noe som heter Team Glåmdal. Dette er et såkalt konkurranse – fellesskap og ikke en ny klubb. Eidsvoll vil alltid være min klubb! Så da vet dere det… når det er sagt, så kan jeg si at Team Glåmdal er et kjempe lag og en kjempe gjeng som jeg kommer til å reise rundt med i sommer på ritt. Men jeg kan garantere at jeg kommer til å være på en fellestrening eller to i Eidsvoll til sommeren;)

Vintertreningen har gått veldig bra. Har gått mye på ski og trent en del styrke for å vinne spurtene i de avgjørende bruddene til sommeren (eller trekke opp spurten for Rune og Espen). Har vært med i EM i Vintertriathlon som endte med en sjette og andre plass på stafetten bak Russland. Det er også en kjempe gjeng å reise med. Arne Post er en av dem og han er også en meget god skiløper som går i Trondheim i helgen, regner jeg med… - Forventer seier, Arne!

Dette ble mye for de av dere som leser bloggen min. Fra nå av skal den komme oftere og litt kortere. Drar hjem fra Italia den 18 og den 21 står jeg på startstreken på Birkebeinerrennet, kanskje vi sees der;)

NM og EM

2008-07-09T08:39:00.000-07:00

Heisann!

Nå er det på høy tid at jeg skriver noe… Siden sist har jeg syklet NM, EM og nå sitter jeg på en førsteklassens ”Bed & Breakfast” i Belgia. Dagen i dag har gått til en langtur på fem og en halv time. Det er viktig med langtur for å holde formen helt til VM, som er 18 – 20. juli.

Som sagt har jeg syklet NM. Først var det lagtempo, der ble det stang ut. Sykkelen min var ikke i den forstand den skal være og etter bare 5 km måtte jeg stoppe og fikse problemet. Tilslutt var vi slått med fattige ett sekund av Hero, noe som var ekstra surt for min del siden jeg var årsaken til at vi ikke vant. Gaterittet sto jeg over for å sykle en langtur med Alf-Roger, Lars Kristian, Øyvind og Pål. Tempoen i Bergen kunne ikke gått noe bedre for min del der det endte med seier. Hervåg kjørte inn til en sterk 8. plass, mens Wormsen havnet noe lenger bak (det er i bakkene Wormsen knuser de andre!). Denne dagen tror jeg Eidsvoll hadde hatt gode muligheter på dobbelseier med Alex på startstreken, som dessverre var syk. NM fellesstart er alltid et spesielt ritt og i år var intet unntak. I hele år har juniorfeltet vært svært angrepsvillige, mens i NM var det skuffende lite action. Det var kun et par brudd, som Hervåg og Wormsen sto for. Rett før de ble kjørt inn bestemte jeg meg for å prøve å lage det avgjørende bruddet for så å være to fra Eidsvoll der fremme. Da det avgjørende bruddet gikk var det Ziesler som startet og da jeg snudde meg etter på var det ca 8 mann på hjul, mens resten var spredd over alle vidder. Som alle vet ble det ingen seier til Eidsvoll, men til Daniel Gomnes fra Ringerike.

Denne helgen har jeg vært i Italia og syklet junior EM sammen med Filip Eidsheim, Johan Fredrik Ziesler, Marius Hafsås, Daniel Gomnes, Aslak Værnes, Christer Jensen og Alexander Randin. Første distanse var tempo, der var det Filip Eidsheim og oss Eidsvoll – gutta som skulle representere Norge. Alex og Filip ble 14 og 15. Jeg ble nummer to slått, av samme polakk som i Trofeo Karlsberg, med 3 sekunder. For min del var det et optimalt løp. På forhånd trodde jeg ikke løypa passet meg, sånn som i NM, men i god form spiller det tydeligvis ingen rolle. Hvis vi ser på de norske prestasjonene er de bedre enn på lenge; sammenlignet med i fjor, da en sterk rytter som Stokstad ble beste nordmann med en 15. plass.

På fellesstarten var vi et sterkt og fryktet lag som sto klare… Men det skulle vise seg å bli ødelagt ganske fort: Allerede etter 5 km hadde Daniel og Christer velt og punktering, begge hadde sett at jeg hadde gått i bakken et par km tidligere og de ventet på meg. Sammen jobbet vi hardt i 20 km før vi kom oss opp til feltet. Da gikk jeg i asfalten igjen og måtte jobbe meg opp på ny, men denne gangen hentet jeg feltet i bakken kun etter et par km, men jeg merket at det hadde kostet. Det tok 40 km før jeg var foran i feltet, der jeg skal være for å jobbe sammen med de andre norske. På dette tidspunktet hadde 5 av 7 nordmenn vært i bakken. Grunnen var et vær som selv ikke bergenserne ikke hadde sett maken til. Fjerde gangen opp den avgjørende bakken, av seks, var vi kun fire nordmenn igjen. Tre av oss satt topp 30 over kulen, men det samlet seg nedover… Jeg visste nå at jeg ikke kom til å komme til mål å hadde derfor kun en oppgave; hjelpe Ziesler frem og kjøre inn bruddforsøk på flatene. Inn i bakken nest siste gang var jeg sjanseløs og slapp feltet sammen med Christer. Denne gangen opp bakken kom en 15 manns gruppe av gårde og den holt helt til mål, dessverre trodde de to gjenværende norske at jeg satt der fremme og gjorde dermed ingen alvorlig forsøk på å komme opp til gruppen. Det ble samlet sett stang ut for oss, men vi dro med oss veldig nyttige erfaringer…

Nå er vi seks mann som er på treningssamling i Belgia og lader opp til Nation Cup i Luxenburg nå til Helgen. Deretter går turen for tre av oss videre til Sør-Afrika som er vertskap for junior VM. Med andre ord: det er et par uker til noen ser meg trene på hjemlige trakter.

Trofeo Karlsberg

2008-05-26T13:41:00.000-07:00

RÅTT!!!

Dette er det største og råeste jeg har vært med på! Vi var seks mann som viste at Norge kan være med å kjempe med de store gutta… Flere topp 20 plasseringer og en andre plass på tempo. På tempoen var vi nest beste nasjon kun slått av Polen. Tilslutt ble det en sjuende plass i lagkonkurransen. Jeg fikk andre plass i sammendraget etter skikkelig lagarbeid!

Vi åpnet bra med 2 mann i brudd første dagen, Marius Hafsås og meg. Han måtte dessverre slippe og dagen etter stå av på grunn av mageproblemer. På andre etappe var det mye støting og mange små brudd, men samlet felt til mål. Den tredje dagen var nok den tøffeste med en tempo og en meget kupert fellesstart senere på dagen. Tempoen kunne ikke gått bedre for min del. Det ble en andre plass og i det selskapet der, er det noe jeg setter meget høyt. Som sagt ble vi nest beste nasjon med Filip Eidsheim på en sterk åttende plass og Johan Fredrik Ziesler på en tjuende plass. Siden jeg satt i bruddet første dagen og ble nummer to på tempoen var jeg plutselig nummer to i sammendraget. De andre gjorde en kjempe jobb på den andre etappen den dagen, men jeg var selv litt for opptatt av å forsvare andre plassen, pluss at jeg ikke helt hadde fått tempoen ut av hode og kroppen. Jeg visste det var en meget tøff avslutning, men var allikevel altfor langt bak da vi gikk inn i bakken og tapte 10 – 15 sekunder i sammendraget til de bak meg. Holdt så vidt unna for de bak, det var nå kun tre og ni sekunder bak til de to nærmeste og jeg holdt på å tape alt for de andre…

Før siste etappe var jeg så nervøs og samtidig så fokusert som jeg aldri har vært. Det var innlagte bonussekunder underveis og en hard løype og avslutning. Men underveis merket jeg at beina var veldig bra og de andre gjorde en helt vannvittig jobb for å la de rette gå i brudd. Ca 15 mann kom av gårde, men det var kun ufarlige ryttere der fremme. Norge startet jobben med å kjøre dem inn, men etter hvert tok Polen ansvar og satte alle mann fram for å forsvare den gule trøya. Opp den første bakken på siste runde fikk vi øyekontakt med utbryterne og siden de andre på laget hadde gjort en så bra jobb for meg, tenkte jeg at det var på tide å sette litt press på den gule trøya. Sammen med danskene kjørte vi opp bakken, men polakkene var for sterke og de beste i sammendraget kom samlet til mål. Vi hadde klart å holde på andre plassen! Jeg vil takke de andre gutta, Pål, Johan Fredrik, Filip og Christer, for den kjempe jobben de gjorde for meg. Må heller ikke glemme massøren og mekanikeren som jobbet døgnet rundt for oss. Marius ble som sagt dessverre syk…

Til slutt vil jeg bare spørre de som leser denne bloggen om de var eller kjente noen som var i Tyskland denne helgen. På første og tredje etappe hørte jeg nemlig noen som ropte: Heia Vegard! Kom igjen, Vegard eller noe lignende. De andre gutta og støtte apparat trodde jeg var så slitne at jeg hørte stemmer i hode, helt til to av dem hørte det samme på siste etappe…

Oppdatering!

2008-05-16T12:26:00.000-07:00

Nå er det en stund siden sist jeg har skrevet noe på bloggen. Nå er det ikke lenge til 17. Mai og da er det en helg fri for konkurranser, også forrige helg var treningshelg. Da var det den faste runden rundt om Lygna som var høydepunktet. Vi var seks mann av den ”harde kjernen” som møtte opp, hehe… Finn, Tobis, Tom, Alf-Roger og Hans-Fredrik. Vi hadde bra vær og det var gode forhold opp Lynnebakken, selv om det alltid er tungt opp der etter en stopp på Lygna med boller og brus like før. Det var min første tur rundt om Lygna denne sommeren og definitivt ikke siste!

Det er turer som dette som forhåpentligvis skal være grunnlaget når jeg skal til Tyskland og Trofeo Karlsberg 22 – 25/5. Fikk nemlig beskjed om at jeg var en av seks som skulle være med å representere Norge. Det skal bli kjempe gøy å se hvor fort det egentlig går… det er påmeldt ca 20 landslag så jeg regner med at det kommer til å bli fart! Dessverre ble verken Hervåg eller Randin plukket ut, da jeg tror at begge var aktuelle. Men det kommer flere landslagsoppdrag og da er det nye muligheter.

Det eneste minuset med turen er at jeg går glipp av Eidsvoll rittet, men jeg stoler på at de andre klarer seg ypperlig uten meg. Regner med at Randin kommer til å vise sine sterke tempoegenskaper på fredagen. På søndagen kommer han til å få god hjelp av fjellklatrerne fra Vestlandet!

Kanonstart på Norgescupen!

2008-04-28T12:56:00.000-07:00

Dette gikk over all forventning! På fredagen var det gateritt og jeg følte ikke at dette var våres sterkeste disiplin, men vi var alle godt framme og støtet. Da jeg gikk ”kontra” for tredje eller fjerde gangen, kom jeg fra feltet. Da hadde vi syklet 25 – 30 min og det gjensto 15 – 20 min. De andre lagkammeratene gjorde en kjempe innsats for å holde feltet bak samlet og på trygg avstand. Når jeg på siste runde ser at en til i Eidsvoll drakt sitter langt fremme var jeg ikke i tvil: det er Randin. Jeg krysser mållinja og snur meg for å se hvordan det går bak: Det er HERVÅG som blir nummer 2. Jeg jublet mer da enn når jeg vant selv, at Hervåg skulle debutere i Norgescup med andre plass i gateritt hadde jeg ikke trodd…

Lørdagen sto for tur… Etter storeslem dagens før hadde vi ikke engang sett på resultatlistene. Nok en gang kommer jeg i brudd og de andre var dyktige i feltet. Og på siste runden gikk Hervåg og Wormsen fra hovedfeltet og kom inn ett minutt etter bruddet der jeg lå. Jeg tapte selvfølgelig spurten i bruddet… Prøvde å gå solo ca en kilometer, men det var ingen som ønsket reprise fra i går, hehe… Jeg ledet nå med 19 sek og Hervåg og Wormsen lå som nummer 7 og 8, de var to gode jokere i sammendraget nå…

Søndag: Vi våkner opp med at Hervåg brummer fra sengekanten at han har bursdag. ”Jaja, da får du vinne hele dritten i dag, da” sa jeg. Hadde ikke trodd at det var akkurat det som skulle skje. Fra starten var vi litt på ”hæla” og det var ingen andre lag som var ville la meg gå. Derfor var det viktig at Hervåg gjorde som han gjorde. Han og en Sandnes rytter gikk opp til bruddet. Bak i hovedfeltet gjorde Randin en kjempe jobb for Hervåg. Vi samarbeidet med Sandnes om å holde feltet samlet. Vi lyktes og Hervåg vant sammenlagt og ble nummer 2 på etappen.

FOR EN HELG!

Kermisritt i Belgia

2008-04-16T12:59:00.000-07:00

I dette øyeblikk sitter jeg på et vandrehjem i Danmark ikke langt fra der Youth Tour skal avholdes på fredag til søndag. Klokken er nå 22 og vi kom hit for en time siden. Det har vært en lang dag, da vi dro fra Belgia klokken 8 i dag tidlig.

Det er nettopp i Belgia vi har sesongåpnet! Vi kjørte løp på lørdag og søndag. Så urutinert som jeg er, har jeg aldri syklet en konkurranse i utlandet før og var veldig nervøs da jeg sto på startstreken på lørdagens kermisritt. Hadde hørt mye om hvor fort det gikk i utlandet og var spent på å se om jeg kunne henge med og kanskje matche noen av de gærne belgiske oksene. Da startskuddet gikk, åpnet himmelen seg og jeg regnet med å få oppleve glatte veier og mye velting, men belgierne var ikke like gode i svinger og i alle fall ikke på vått føre. Av NTG syklistene var det stort sett bare oss fra Eidsvoll som var i fronten og vi var med på å prege løpet i aller høyeste grad! Det var hele tiden bruddforsøk og vi hadde en eller to mann i alle brudd. Og da det avgjørende bruddet gikk og tre-fire runder av 6km igjen, var Randin med. Den eneste tabben vi gjorde var å la Randin sitte i et brudd på 15-20 mann alene fordi bruddet ble splittet og Randin satt i det bakre bruddet… Med en runde igjen ble han hentet og da trodde jeg at hele feltet var samlet, men det var det altså ikke… Jeg klappet Randin på ryggen og spurte hvor langt det var opp til bruddet og fikk til svar at det ikke var langt. Jeg prøvde å lage et brudd for å hente bruddet på siste runde, men da jeg hadde støtet en to til tre ganger og ingen var villige til å bli med, bestemte jeg meg for å prøve selv. Med sidevind i store deler i løypa var dette litt optimistisk og i motvinden på oppløpet ble jeg hentet av hovedfeltet. 2 stykker passerte meg på målstreken og bruddet gikk inn. Endte på en 12. plass og var ikke skremt av kjørestyrken der nede, men dette synspunktet kom til og endres på søndagen.

Som på lørdagen var det i underkant av 150 mann på startstreken, men ryktene gikk om at det var bedre deltagelse på dette rittet. ”Bånn gass” fra start og i tillegg en mer krevende løype enn på lørdagen. Etter over tre runder uten noe hvile begynte det å danne seg et brudd der framme. Jeg hadde tro på at dette var det avgjørende bruddet og kjørte meg opp sammen med et par andre mann. I det samme vi kom opp begynte krangelen, det var to lag med to mann og bruddet holdt ikke inn. Inn på oppløpet sto det om fjerde plassen, men det virket som om det sto om verdensmestertittelen. Hervåg tauet i så stor fart at ingen kom forbi og 150 meter fra mål etter føringen til Hervåg skjedde det. En velt fra front dro med seg nesten alle mann. Wormsen, Hervåg og Gøran (NTG) var med i krasjen. Det var alle gjenværende NTG syklister i hovedfeltet, utenom meg selv. Jeg lå nesten helt bakerst, der jeg hører hjemme i en massespurt, og hørte bråket. Instinktivt kjørte jeg ut av veien og ut på jordet ved siden av veien. Alle NTG syklistene klarte seg bra, men to andre ble kjørt bort med sykebil…

Til slutt: Det gror godt i sykkelsporten i Belgia! Når de beste stiller opp, er det vesentlig større fart enn i Norges - cup. Det var en fin erfaring å ha med seg når Youth Tour starter på fredag…

Kløfta GP

2008-04-05T10:23:00.000-07:00

Fart og spenning i hele veien!

Da var sesongen i gang! I dag har vi kjørt treningsrittet, Kløfta GP, og med vi mener jeg: Alexander Hervåg, Kristoffer Wormsen, Alexander Randin + Hans Fredrik Hellebergshaugen, Henning Weaas, Kenneth Randin, Morten Jahr og Pål Gravem. Det blir 9 stykker og vi var vel kanskje det største laget på startstreken. Selv om hele Team Trek Adecco, Mads Kaggestad og flere andre gode lag var med, var ikke Eidsvoll helt usynlige og da mener jeg ikke fordi den gule drakta syns så godt. Alle viste god kjørestyrke og jeg tror alle en eller flere ganger var med i et brudd, men med 90 vårkåte syklister på startstreken var det ingen som kom ifra. Dette var første gang vi juniorene syklet sammen, selv om vi manglet Kristian, og vi gjorde oss ikke bort...

Som sagt: det var 90 vårkåte syklister på startstreken og bilene måtte vike, nesten hver gang. Tror det var en Rye rytter som smalt i frontruta på en personbil. Det var mye vill kjøring med stor fart, vi brukte ca 1.15t på 55 km og det burde bli ca 44km/t i snitt. En bra gjennomkjøring før vi (NTG) drar til Belgia på onsdagen 9/4. Der skal vi kjøre Kermisritt lørdag og søndag, før vi drar videre til Danmark og Youth Tour helgen etter.

Skal prøve å få skrevet noe etter både Belgia og Danmark, hvis det er internett tilgang...

Hjem, kjære hjem!

2008-03-14T08:49:00.000-07:00

Hallo!

Nå har jeg vært hjemme i moderlandet i snart et døgn. Det er alltid godt å komme hjem etter et så langt opphold i utlandet, norsk mat og ikke minst god tykk dundyne!

Selv om det er godt å komme hjem har oppholdet i Italia, nærmere bestemt Manerba del Garda, vært veldig bra. Vi har trent bra; flatt, kupert og fjell. Til sammen har vi trent litt over 50 timer og nesten 1500 km.

Vi har hatt noen turer med Kurt Asle Arvesen og Marcus Ljungkvist. De oppførte seg som to ålreite og ”vanlige” personer, men så nervøse som vi var, så skjønte de vel at de er to respekterte sykkelryttere. Bare beina til Arvesen var nok til å sette en ”støkk” i oss, de var ville!

På den første turen med Arvesen og Ljungkvist var vi så nervøse at to av NTG – syklistene gikk i asfalten i en rundkjøring. Og det skulle vise seg å bli flere fall utover samlingen. Jeg føler jeg hadde kjempe flaks som ikke ”skrubba skinka”. To ganger lå jeg bak en som gikk i bakken, siste gangen var det Hervaag som måtte kjenne på asfalten da vi måtte en bil i yttersvingen. Jeg kjørte over armen hans, men da jeg spurte om det gikk bra med han, svarte han bare like rolig og beskjedent som vanlig: ”Ja…”. Det svaret trodde jeg ikke noe på der og da, men da vi fortsatte videre nedover fjellsiden i samme fart var det tydelig at et fall ikke var noe å bry seg om, hehe…

Jr. EM på landevei går i sommer kun et par timer unna der vi var og Alexander R. og jeg var og testet både tempoløypa og fellesstartløypa. Tempoløypa er ca. 15 km helt flatt en vei. Fellesstart løypa er noe mer krevende, det er to 1 kilometers bakker med to spenstige utforkjøringer med mye svinger inne i små gater. Det er en tøff løype, der det antagelig kommer til å komme små grupper til mål, med en del velt underveis…

Hvis jeg skal si noe om oss Eidsvoll – gutta på NTG, må det være at alle er i bra form og at vi er klare for en lang sykkelsesong. Wormsen trår som en GUD oppover og Hervaag er ikke mye dårligere oppover, pluss at han er ”stein tøff” på flatene. De fleste vet hvor god Alexander R. var i fjor og jeg kan melde at han er bedre i år. Personlig føler jeg at ting stemmer og jeg er i rute. Til slutt vet jeg at Kristian trener bra, så det er jeg heller ikke bekymret for…

So long!

Første dag i Italia (26. feb.)

2008-02-29T09:12:00.000-08:00

Vi kom fram på mandag ettermiddag til strålende sol på flyplassen, men da vi kom til hotellet var det tåke. Bilturen var en interessant opplevelse; en stappfull kassebil som ble presset til det ytterste, 140 km/t. I tillegg er kjørestilen i Italia ”annerledes” en hva vi er vant med til i Norge og et par ganger måtte sjåføren klappe Kai på låret å si: It’s OK, it’s OK… Vet ikke helt om det hjalp noe særlig for Kai holdt godt tak i døra hele turen.

Nå er nettopp første økt over og det var en kjempe opplevelse! Jeg tror alle var ekstra motiverte for å starte samlingen når vi hadde selskap av Kurt Asle Arvesen og Marcus Ljungkvist som skulle vise oss rundt. Jeg hadde håpet på en tur med dem, men at de skulle være med oss allerede første dag hadde jeg ikke forventet. Da vi kom fram i dag hørtes det ut som om de gjerne ville ha oss med seinere i uka, så vi kan ikke annet enn å glede oss.

NM på SKI (21. - 24. feb.)

2008-02-29T09:10:00.000-08:00

Nå har vi (NTG) kommet til Italia, som jeg skrev i siste blogg. I helga som var har jeg deltatt i jr. NM på ski i Stokke. Forhåpningene var ikke høye for jeg har kun gått 4 ganger i uka i februar. Nesten alle turene har jeg hatt med Finn Arne. Han er en veldig god treningskamerat og vi har alltid noe nytt å snakke om, alt i fra trening til sykkelsesongen som nærmer seg.

Beste plassering ble en 35. plass på 15 km klassisk, dette var over all forventning og det var nok mitt beste løp. Da søndagen kom var jeg innstilt på Italia tur…

Intro

2008-02-16T05:49:00.000-08:00

Heisann!

Nå har jeg snart hatt en vinter som syklist og det har vært litt spesielt, før har jeg alltid satset ski på vinterstid. Men i vinter har jeg altså prøvd å konsentrere meg mest om syklinga, selv om det har blitt en del skigåing nå i februar.
Til daglig går jeg på sykkellinja på NTG Kongsvinger sammen med Alexander Randin, Kristoffer Wormsen og Alexander Hervåg som også sykler for Eidsvoll til sommeren. I tillegg sykler også Kristian Myhrer også for Eidsvoll, så vi blir et sterkt lag og jeg gleder meg til vi starter sykkelsesongen.
I år starter sykkelsesongen i Belgia 12 - 13. april, i regi av NTG. Helga etter reiser vi til Danmark for å kjøre Youth Tour som er kvalifisering til landslag senere i sesongen. Det blir rart å starte sesongen så tidlig, siden jeg har vært vant til å avslutte skisesongen på den tida.
Den 25. februar drar jeg til Nord-Italia med NTG...